De norske sparebankene representer en viktig del av norsk banknæring både nasjonalt, regionalt og lokalt. Sammen med sparebankstiftelsene styrker sparebanknæringen samfunnet gjennom tilstedeværelse, tillit og rollen som samarbeidspartner.
De norske sparebankene representerer en viktig del av norsk banknæring både nasjonalt, regionalt og lokalt. Sammen med sparebankstiftelsene styrker sparebanknæringen samfunnet gjennom tilstedeværelse, tillit og rollen som samarbeidspartner.
Norge har 88 sparebanker spredd over hele landet. Sparebankenes viktigste oppgaver er å gi lån, tilby sparing og sørge for effektiv betalingsformidling til og mellom privatpersoner og næringsliv.
Sparebankene formidler vanligvis også forsikringsprodukter. Bankene er en forutsetning for andres verdiskapning og er bindeleddet mellom alle økonomiske aktører i samfunnet. Uten tilgang til kapital og vilje til å dele risiko er det ikke mulig for bedrifter å foreta nye satsninger og investere for fremtiden.
Sparebankene i Norge har spilt en avgjørende rolle for utvikling av næringsliv, lokalsamfunn og regioners vekstkraft, i tillegg til å gi mennesker mulighet til et bedre liv gjennom sparing med renter og lån gjennom snart 200 år.
Den første sparebanken ble etablert 29.juni 1822 i Oslo under navnet Christiania Sparebank. I tiden etter at Christiania Sparebank ble etablert kom også en rekke andre sparebanker til rundt omkring i landet. Sparebankene bidro til vekst og utvikling lokalt, og la til rette for selvfinansiering hos innbyggere og næringsliv.
De siste årene har det vært en nedgang i antall sparebanker. Dette skyldes en bølge av fusjoner og sammenslåinger av ulike banker i samme geografiske nærområde. Færre, men større banker har gjort næringen mer robust og lagt til rette for at sparebankene kan beholde og forsterke sin relevans som viktige institusjoner for regional og lokal utvikling.
I Norge har vi både sparebanker og forretningsbanker. En sparebank kjennetegnes ved at hele eller deler av banken er en selveiende institusjon.
Sparebanker uten egenkapitalbevis har en egenkapital som består av samfunnskapital som ikke tilhører bestemte eiere, men ble tilført banken ved etablering med tillegg av årlig oppbygging gjennom tilføring av deler av overskuddet fra bankens drift.
Sparebanker med egenkapitalbevis har egenkapital som delvis består av samfunnskapital og delvis eierandelskapital. De senere år har flere sparebanker etablert sparebankstiftelser og plassert hele eller deler av samfunnskapitalen i stiftelsen.
En forretningsbank er en bank som er organisert som et ordinært aksjeselskap med aksjonærer som eiere.
Sparebankenes finansielle organisering gjør det naturlig å bruke begrepet «av samfunnet – for samfunnet» om sparebankenes rolle. Den opprinnelige kapitalen som ble brukt for å etablere sparebankene kom fra samfunnet, og i dag deler sparebankene store deler av sitt overskudd med samfunnet i form av utdelinger til allmennyttige formål.
Gavene deles ut enten direkte gjennom utdelingene fra sparebankene selv, eller gjennom overskuddsdeling med sparebankstiftelsene som påtar seg rollen med å sørge for at man ivaretar allmennyttefunksjonen.
En rekke sparebanker opererer med egenkapitalbevis. Egenkapitalbevis er å sammenligne med aksjer som gir eierskap i banken. Egenkapitalbevis gir mulighet for å motta deler av sparebankens overskudd i form av utbytteutbetalinger. Samtidig er det noen begrensninger som gjør at egenkapitalbevis ikke lar seg fullt ut likestille med aksjer.
Egenkapitalbeviseierne i en sparebank har blant annet ikke flertall i bankens øverste organ og representerer bare en bestemt andel av den samlede egenkapitalen i sparebanken.