Sparebankforeningen har i dag sendt inn sitt høringssvar til Finansdepartementet for høringen «NOU 2024: 22 Norske sparebanker - tradisjon og tilpasning» (Sparebankutvalget).
Sparebankforeningen anerkjenner Sparebankutvalgets arbeid med å fremheve sparebankenes og sparebankstiftelsenes rolle som bærebjelker i norsk økonomi og samfunnsliv, men understreker viktigheten av en fremtidsrettet regulering som bevarer den unike sparebankmodellen.
Det er avgjørende at norske myndigheter prioriterer en grundig dialog med EBA og andre relevante EU/EØS-organer for å sikre at egenkapitalbevisets status som rent kjernekapitalinstrument opprettholdes innenfor dagens regelverk.
– Det er ingen grunn til å endre egenkapitalbeviset eller kapitalstrukturen til sparebankene. Vi mener fortsatt at dagens ordning er fullt ut i samsvar med EUs kapitalkravsregler. Unødvendige endringer kan skape usikkerhet og svekke en modell som har fungert utmerket i lang tid, sier Therese Riiser, administrerende direktør i Sparebankforeningen.
Sparebankutvalgets rapport inneholder mange forslag. Sparebankforeningen mener at de samlet sett vil redusere sparebankenes insentiver til å benytte egenkapitalbevis og på sikt utfordre dagens bankstruktur. Det er avgjørende at myndighetene gjør en grundig vurdering av helheten i det utvalget foreslår, slik at vi unngår utilsiktede negative konsekvenser for norsk økonomi.
– Myndighetene må sikre at eventuelle endringer sikrer en reell ivaretakelse av egenkapitalbeviset, både hver for seg og i sum. Det er ingen tvil om at egenkapitalbeviset er en viktig drivkraft for sparebankene. Å miste denne kraften vil være et paradigmeskifte for en næring som er avgjørende for både små og store lokalsamfunn, sier Riiser.
Sparebankstiftelsene gir bred tilslutning til anbefalingene fra Sparebankutvalget, og mener de på en god måte legger til rette for at sparebankstiftelsene kan ivareta sine allmennyttige formål og verdiene de forvalter på vegne av samfunnet.
Sparebanknæringen gir årlig mer enn fire milliarder kroner i allmennyttige gaver, hvorav sparebankstiftelsene står for rundt to tredeler. Det gjør sparebanknæringen til en av Norges største private bidragsytere til blant annet idrett, kultur og frivillighet.
– Sparebankstiftelsene gjør mer enn å dele ut gaver. De er også store og langsiktige eiere i bankene og forvalter samfunnskapital for fremtidige generasjoner. Det krever gode og forutsigbare rammevilkår, slik vi ser at også Sparebankutvalget har vært opptatt av, sier Riiser.
Sparebankutvalget har også foreslått å fjerne sparebankenes adgang til å betale kundeutbytte som en overskuddsdisponering. I sparebanknæringen er det ulike syn på dette forslaget, og Sparebankforeningen har ikke inntatt en konkluderende posisjon om denne problemstillingen. I høringssvaret vårt refererer vi næringens argumenter for og imot forslaget om å avvike dagens ordning.
Les hele høringssvaret her.
Les om Finans Norges høringssvar her.
