Sparebankforeningens strategi 2025-2028

Innledning og sammendrag

Sparebankforeningen er en næringsorganisasjon for norske sparebanker og sparebankstiftelser. Vi ivaretar interessene til hele spekteret av norske sparebanker og sparebankstiftelser – fra de minste til de største.

I strategiperioden 2025-2028 skal vi styrke Sparebankforeningens rolle som en samlende og tydelig næringsforening for norske sparebanker og sparebankstiftelser, innenfor samarbeidsavtalen med Finans Norge. Samarbeidsavtalen vil bli evaluert og oppdatert ved inngangen til strategiperioden.

Arbeidet med oppfølgingen av Sparebankutvalgets vurderinger vil være svært viktig for sparebanknæringen de neste årene, og dette blir derfor en hovedoppgave for Sparebankforeningen gjennom hele strategiperioden.

I dag uformes banknæringens felles næringspolitiske posisjoner i Bransjestyret for bank og kapitalmarked (BBK). Felles posisjoner øker sannsynligheten for politisk gjennomslag, og modellen med BBK som beslutningsorgan fungerer godt. Derfor vil vi videreføre dette i samarbeidet med Finans Norge også fremover.

Medlemmene i Sparebankforeningen har behov for en næringsorganisasjon som:

1. Samler sparebanker og sparebankstiftelser på tvers av allianser, størrelse og geografi, og styrker fellesskapet mellom dem, som et supplement til Finans Norge.
2. Øker allmennkunnskapen om sparebanknæringens unike samfunnsrolle og betydningen av lokal forankring. Både for å ivareta omdømmet og for å sikre gode rammebetingelser.
3. Styrker det samlede næringspolitiske arbeidet på sparebankområdet i Norge ved å bidra til at sparebanknæringens spesifikke behov og interesser blir ivaretatt av norske og europeiske myndigheter, og prioritert i det næringspolitiske arbeidet.
4. Støtter sparebankstiftelsene i arbeidet med effektivisering, kompetansedeling, kompetanseheving og virksomhetsutvikling innen alle virksomhetsområder.

Strategiens hovedprioriteringer:

1. Samle næringen rundt sparebanktanken. Gjennom felles mål og aktiviteter vil vi skape felles identitet og lagfølelse, i en koordinert og sterkere bransje.
2. Fremme kunnskap om sparebankmodellen og lokal forankring. Øke forståelsen og synligheten av sparebanknæringens samfunnsrolle gjennom aktiv omdømme- og kunnskapsbygging.
3. Styrke rammebetingelsene for sparebanknæringen i samarbeid med Finans Norge. Arbeide for konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår som gjør det mulig å kombinere lønnsomhet med bærekraftig samfunnsutvikling.
4. Fungere som et ressurssenter for medlemmene ved å fremme kompetansedeling, utvikling og effektivisering.

For å realisere disse målene vil Sparebankforeningen ivareta tre nøkkelroller på vegne av medlemmene de neste årene:

• Omdømmebygger: Øke synligheten og forståelsen av sparebankenes og sparebankstiftelsenes samfunnsrolle gjennom aktiv kommunikasjon, kampanjer og deltakelse i samfunnsdebatten.
• Sparebankpolitisk kraft i næringspolitikken: Utfylle og styrke det næringspolitiske arbeidet som Finans Norge gjør på vegne av sparebankene, ved blant annet å sikre at sparebankenes interesser ivaretas i dette arbeidet og at sparebanknæringen forblir sterkt representert i relevante fagutvalg og BBK. I sparebankspesifikke saker skal Sparebankforeningen delta aktivt gjennom intern og ekstern kommunikasjon, myndighetskontakt og posisjoneringsprosesser. I det næringspolitiske arbeidet på sparebankstiftelsesområdet skal Sparebankforeningen ta en proaktiv og ledende rolle.
• Ressurssenter: Støtte medlemmene med faglig oppdatering, informasjon og veiledning, samt legge til rette for kompetansedeling og samarbeid på tvers av sektoren.  

Sentrale utviklingstrekk

Til tross for mange fusjoner de seneste årene finnes det fortsatt over 80 sparebanker i Norge. Samtidig øker antallet sparebankstiftelser, som nå teller rundt 45.

I over 200 år har sparebankene spilt en helt sentral rolle i det norske samfunnet. Fra nasjonsbygging i det nye Norge på 1800-tallet til moderne samfunnsbygging i dagens digitaliserte og globaliserte verden. De har endret samfunnet, og endret seg i takt med samfunnet. De har tatt del i mulighetene, og vært en del av løsningen på utfordringene. Og de har vært innovative. Sparebankforeningen skal bidra til at våre medlemmer kan fylle denne viktige samfunnsbyggerollen også i fremtiden.

Bankstrukturen i Norge består av solide og konkurransedyktige banker av ulik størrelse og ulik geografisk utbredelse. Dette tjener det norske samfunnet godt.

Som aktører i hjertet av samfunnet, blir sparebankene truffet kraftig av summen av utviklingstrekk som preger vår tid. Det har ført til endringer, blant annet gjennom konsolideringer av sparebanker og samarbeid om produktselskaper. Samtidig gjør samfunnsutviklingen at lokal kunnskap, norsk eierskap, langsiktighet og stabilitet får enda større betydning enn før.

I lys av dette står sparebanksektoren ved et veiskille. Arbeidet Sparebankforeningen skal gjøre de neste årene påvirker hvordan fremtiden kommer til å se ut i små og store lokalsamfunn i hele landet. Denne strategien legger grunnlaget for prioriteringer og veivalg som ligger foran oss.

Utviklingstrekk som preger vår tid

Som følge av konsolideringene blir det stadig flere sparebankstiftelser. Sparebankstiftelsene får dermed en stadig større og viktigere rolle i det norske samfunnet, både som betydelige økonomiske bidragsytere i sine lokalsamfunn og som store og langsiktige eiere i sparebankene.

Det betyr noe hvem som eier bankene og hvor de er lokalisert. Sparebankene er svært viktige for næringslivets tilgang på kapital i hele landet, særlig for små bedrifter i distriktene. Analyser viser at sparebankene både gir lån til bedrifter som ellers ikke fått lån, og at de gir betydelig større lån ( Menon Economics 2024: Sparebankenes bidrag til verdiskapning)

Historiske data viser tydelig at utenlandskeide banker reduserer sin relative eksponering i Norge i perioder med økonomisk usikkerhet. Norske banker derimot, opprettholder kritisk finansiering og kapitaltilførsel til både folk og bedrifter.

I en analyse fra 2017 viser Menon Economics at de utenlandske bankene over tid har trukket seg delvis ut av distriktene i Norge, mens de har økt markedsandelene sine i storbyene.

«Basert på den observerte prosykliske adferden til utenlandske filialbanker vil en økende markedsandel til utenlandske banker kunne være uheldig for stabiliteten i de norske finansmarkedene. De konkurransevridende effektene er også uheldig ut fra ressurshensyn, da det ikke nødvendigvis er de mest effektive bankene eller bankene med best risikovurdering som gir lån, men de bankene som er underlagt det minst restriktive kapitaldekningsregelverket», skriver Menon i rapporten.

Flere og større stiftelser

Sparebankstiftelser er store og langsiktige eiere i mange sparebanker. Det bidrar til forutsigbarhet og lokal forankring, og til å ivareta den samfunnsrettede modellen sparebankene er tuftet på. En viktig prioritering for Sparebankforeningen de neste årene blir å støtte opp under fellesskapet mellom sparebanker og sparebankstiftelser og sikre at næringens felles oppslutning om sparebankmodellen består.

I dag forvalter sparebankstiftelsene en voksende kapitalbase, og de blir stadig viktigere aktører i utviklingen av lokalsamfunn i hele Norge. I 2023 delte sparebankene og sparebankstiftelsene ut mer enn fire milliarder kroner til allmennyttige formål i Norge. 62% av dette var utdelinger fra sparebankstiftelsene.

Ettersom sparebankstiftelsene blir flere og større, øker også kravene og forventningene til hvordan de håndterer virksomhetsstyring og åpenhet, og rollene som kapitalforvaltere og eiere av sparebanker.

Regelverket er avgjørende for hvordan stiftelsene må forvalte sine roller. For Sparebankforeningen vil det derfor være en viktig prioritering å jobbe for et tydelig og godt regelverk på stiftelsesområdet, og å legge til rette for effektivisering og kompetansedeling mellom stiftelsesmedlemmene, samt kompetanseheving og utvikling. 

Stadig mer harmonisert finansmarkedsregulering

Rammebetingelsene for norsk banknæring blir i stor grad formet i EU, og kommer til Norge gjennom EØS-avtalen. Ofte er det likevel rom for nasjonale tilpasninger. Den europeiske sparebankforeningen (ESBG) er en sentral aktør og en viktig kanal for å påvirke regelverksutformingen. Sparebankforeningen representerer norsk sparebanknæring både i den koordinerende komiteen (Coordination Committee) og styret (Board of Directors).

En hovedoppgave for Sparebankforeningen er å bidra til at både europeiske og norske myndigheter har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere hvordan regelverksendringer kan påvirke norske sparebanker og sparebankmodellen.

Samtidig er det Finans Norge som ivaretar det næringspolitiske arbeidet på vegne av norske banker i stort. Derfor vil dette arbeidet bli gjort i tett samarbeid med både Finans Norge og medlemmene våre.

Medlemmenes ønsker og behov

Denne strategien er basert på en prosess med bred involvering av Sparebankforeningens medlemmer. Innspill har blitt innhentet gjennom spørreundersøkelse, individuelle intervjuer, diskusjoner, møter og webinarer. I tillegg har strategien vært diskutert i et bredt sammensatt strategiutvalg, i Sparebankforeningens styre og med Finans Norge.

Prosessen har avdekket bred enighet om felles utfordringer og synliggjort et behov blant medlemmene for at Sparebankforeningen bidrar til å samle sparebanknæringen og styrke fellesskapet mellom sparebankene og sparebankstiftelsene.

Det er viktig for medlemmene at foreningen sikrer at hele sparebanknæringens behov og interesser blir prioritert og ivaretatt i det næringspolitiske arbeidet. En viktig oppgave for Sparebankforeningen vil derfor være å legge til rette for at ulike syn og behov kommer frem i de næringspolitiske prosessene, både gjennom medlemskommunikasjon, myndighetsdialog og ved å jobbe for at Finans Norge prioriterer sparebankenes interesser i sitt næringspolitiske arbeid. Videre må vi sikre at sparebankene forblir sterkt representert i relevante fagutvalg og BBK.

Arbeid med regulering og rammebetingelser har høyest prioritet for medlemmene. Men det gis klart uttrykk for et behov for en bransjeforening som jobber bredere enn dette. I Norge er det lav allmennkunnskap om sparebankmodellen og den brede samfunnsrollen som sparebanknæringen har. Det er bred enighet i begge medlemsgruppene om at det er behov for å øke denne kunnskapen. Vi skal jobbe med omdømmet, men det er også viktig å sikre at regulering ikke blir uheldig som følge av manglende innsikt og manglende forståelse for konsekvensene av reguleringen.

Å jobbe systematisk med å øke kunnskapen om rollen og betydningen sparebanknæringen har i Norge, vil derfor være en hovedprioritet for Sparebankforeningen fremover.

Sparebankstiftelsene legger særlig sterk vekt på behovet for en samlende og tydelig forening som i større grad enn tidligere ivaretar deres interesser og bidrar til å utvikle dem i takt med både egne og samfunnets behov.

Per september 2024 utgjør sparebankstiftelsene 34 prosent av medlemsmassen i Sparebankforeningen, og gruppen vil trolig vokse ytterligere i årene fremover. De aller fleste sparebankstiftelsene svært små administrasjoner som forvalter store verdier og et betydelig ansvar. De har følgelig klare ønsker og forventninger om støtte fra Sparebankforeningen som går langt ut over det næringspolitiske, og også omfatter bistand til omdømmebygging, kunnskaps- og kompetansedeling og effektivisering. Enkelte ønsker også støtte til videreutvikling av blant annet styring, kapitalforvaltning og eierskapsutøvelse.

Sparebankene opplever i større grad enn stiftelsene å få dekket sine behov av Finans Norge. Og med langt større administrasjoner står de i tillegg sterkere på egne ben. Likevel gir også de klart uttrykk for at det er behov for en forening som samler næringen på tvers av allianser, størrelse og geografi, og som jobber med å bevare sparebankmodellen og gjøre denne kjent for flest mulig i samfunnet. Dette skal vi gjøre gjennom aktiv omdømme- og kunnskapsbygging.

Sparebankene er også opptatte av at foreningen må bidra til at hele sparebanknæringens interesser blir godt nok ivaretatt i næringspolitiske saker. De trekker frem at Sparebankforeningen bør bidra til å forsterke det norske arbeidet på finansmarkedsområdet i EU gjennom tette og gode internasjonale relasjoner. Vi skal også styrke koordineringen mellom myndigheter og næringen i Norge.

Oppsummert viser utviklingsbildet, innspillene og diskusjonene at Sparebankforeningen har en medlemsmasse med klare og særskilte interesser, og at det er et behov for en stemme som på en tydelig måte kan fremme saker særskilt på vegne av sparebankene og sparebankstiftelsene, i tillegg til Finans Norge.

Strategiprosessen viser også at medlemmene er opptatte av at hele sparebanknæringen skal fremstå samlet og koordinert på det næringspolitiske området. De vektlegger derfor at et fortsatt godt og tett samarbeid med Finans Norge vil være avgjørende. For å lykkes med dette er det viktig å etablere avklarte roller og samarbeidsformer som sikrer et fellesskap mellom Sparebankforeningen og Finans Norge.

I tråd med dette skal Sparebankforeningen prioritere følgende oppgaver i strategiperioden:

1. Samle næringen rundt sparebanktanken. Skape en felles identitet og lagfølelse ved å samle medlemmene om felles mål og aktiviteter, og på den måten styrke og koordinere sparebanknæringen.
2. Fremme kunnskap om sparebankmodellen og lokal forankring. Øke forståelsen og synligheten av sparebanknæringens samfunnsrolle gjennom aktiv omdømme- og kunnskapsbygging.
3.  Styrke rammebetingelsene for sparebanknæringen i samarbeid med Finans Norge. Arbeide for konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår som gjør det mulig å kombinere lønnsomhet med bærekraftig samfunnsutvikling, ved å styrke og utdype Finans Norges næringspolitiske arbeid.
4.  Bidra til kompetansedeling og utvikling: Fungere som et ressurssenter for medlemmene ved å fremme kompetansedeling, effektivisering og profesjonalisering.

Sparebankforeningens prioriterte roller  

For å realisere de ambisjonene som er satt for Sparebankforeningen i perioden 2025-2028, vil foreningen prioritere tre nøkkelroller. Disse rollene reflekterer de viktigste innsatsområdene der foreningen må være ledende for å styrke den norske sparebanknæringen:

Omdømmebygger

En sterk sparebanknæring er avhengig av et godt omdømme og tillit i samfunnet. Sparebankforeningen vil prioritere rollen som omdømmebygger for å sikre legitimitet i samfunnet og politisk gjennomslag. Dette innebærer å øke kunnskapen om norsk sparebanknæring, både i Norge og internasjonalt, og tydeliggjøre næringens unike rolle som samfunnsbyggere.

For å oppnå dette vil vi blant annet:

1. Utarbeide kampanjer og informasjonsmateriell som formidler sparebanknæringens historie og samfunnsrolle.
2. Være mer synlige i samfunnsdebatten og fremheve betydningen av sparebankmodellen og lokal forankring, gjennom faktabasert kommunikasjon.
3. Skape økt synlighet og forståelse for sparebankstiftelsenes virke og ansvar gjennom kommunikasjon og ulike aktiviteter
4. Arrangere egne konferanser og delta aktivt på nasjonale og internasjonale samarbeidsarenaer, som i ESBG, og i møter med nordiske søskenorganisasjoner.
5. Holde medlemmene involvert og oppdatert gjennom seminarer og webinarer, veiledere, bransjestandarder og informasjonsmateriell for felles historiefortelling.

Sparebankpolitisk kraft i næringspolitikken

Sparebankforeningen skal utdype og styrke Finans Norges arbeid med å sikre konkurransevennlige og forutsigbare rammevilkår for sparebankene, herunder et regelverk som spesifikt legger til rette for å opprettholde mangfoldet i norsk banknæring.

For at Sparebankforeningen skal ha innflytelse i særskilt sparebankpolitiske saker, må beslutningstakerne oppfatte Sparebankforeningen som en troverdig og relevant aktør i samfunnet. Viktige sparebankpolitiske spørsmål er sparebankenes verdigrunnlag, gaveinstituttet, egenkapitalbeviset og strukturregelverket for sparebanker.

Sparebankutvalgets utredning omfatter en rekke temaer som påvirker sparebanknæringens rammevilkår, konkurranseevne og samfunnsrolle, og det krever en helhetlig innsats fra Sparebankforeningen for å sikre at disse vurderingene ivaretar medlemsbankenes behov.

Oppfølgingen vil være omfattende og innebære tett medlemskommunikasjon for å holde alle informert om utviklingen og hvilke konsekvenser forslagene kan få. Arbeidet vil også kreve et aktivt samarbeid med myndigheter, hvor Sparebankforeningen skal fungere som en pådriver i dialogen for å sikre at medlemmenes interesser blir ivaretatt.

Konsekvensutredningene av Sparebankutvalgets anbefalinger vil kreve grundig analysearbeid. Gjennom samarbeidet med Finans Norge skal foreningen bidra til at de næringspolitiske prioriteringene i oppfølgingen av utvalgets rapport samordnes på en måte som er til fordel for våre medlemmer, samtidig som allianseselskapene og enkeltmedlemmer trekkes aktivt inn i arbeidet.

I det næringspolitiske arbeidet på sparebankstiftelsenes område skal Sparebankforeningen ta en proaktiv og ledende rolle.

For å oppnå dette vil vi blant annet:

1. Ha kontinuerlig dialog med relevante myndigheter og politikere for å fremme forståelsen av sparebanksektorens betydning og synliggjøre konsekvensene av mulige endringer i rammebetingelsene. Dialogen skal skje i tråd med rammene som denne strategien og samarbeidsavtalen setter. I saker som er av særlig betydning for våre medlemmer kan vi levere egne høringssvar som fremhever konsekvensene for sparebanknæringen.
2. Legge til rette for prosesser som sikrer at ulike syn kommer frem, og bidrar til at ulike behov blir ivaretatt i beslutningsgrunnlaget til BBK i saker av særlig betydning for sparebankene.
3. Jobbe for norsk sparebanknærings interesser gjennom ESBG og bidra til god koordinering mellom myndigheter og sparebanker i arbeidet med å overvåke den europeiske regelverksutvikling, samt fremme og kommunisere norske interesser og posisjoner i disse prosessene.
4. Støtte sparebankstiftelsenes rolle som viktige samfunnsbyggere ved å sikre at deres rammevilkår fremmer deres langsiktige samfunnsoppdrag. Dette skal vi blant annet gjøre gjennom tettere dialog med relevante myndigheter og sterkere samarbeid med Stiftelsesforeningen og store stiftelser på andre samfunnsområder.
5. Bidra til tettere regionalt samarbeid mellom sparebankene, sparebankstiftelsene, øvrig næringsliv og politikere, blant annet gjennom NHOs regionapparat og i samarbeid med Finans Norge.

Ressurssenter

Sparebankforeningen skal fungere som et ressurssenter som støtter medlemmene i deres arbeid og utvikling. Dette innebærer blant annet å:

1. Være en kilde til faglig oppdatering og relevant informasjon om norsk og europeisk sparebanksektor, gjennom tall, analyser og rapporter.
2. Være et kontaktpunkt i saker som angår og påvirker sparebanker og sparebankstiftelser særskilt.
3. Iverksette aktiviteter og tiltak som fremmer kompetansedeling, effektivisering og kompetanseutvikling, særlig blant sparebankstiftelsene.
4. Bygge en felles identitet og lagfølelse blant medlemmene, ved å samle bransjen om felles mål og aktiviteter.
5. Holde medlemmene oppdatert om relevant utvikling på det regulatoriske området.

Samarbeidet med Finans Norge

Finans Norge er den største og tyngste organisasjonen for en samlet finansnæring i Norge. 120 av 125 medlemmer i Sparebankforeningen er også medlemmer i Finans Norge, og utgjør rundt 35 prosent av medlemsantallet i Finans Norge. Samtidig har Finans Norge en bredere medlemsmasse, med medlemmer fra andre deler av finansnæringen, utenlandske banker med filial i Norge og norske forretningsbanker. Finans Norge spiller en viktig rolle når det gjelder å håndtere spørsmål, utfordringer og ulike problemstillinger på vegne av en samlet finansnæring.

Sparebankforeningen har hatt et tett og godt samarbeid med Finans Norge siden 2010. Samarbeidet er formalisert gjennom en prinsipperklæring fra 2015 som bygger videre på samarbeidsavtalene mellom Sparebankforeningen og FNH fra 2009 og 2012.

Sparebankforeningen og Finans Norge er separate og selvstendige organisasjoner med egne styringsorganer, men felles administrativ stab og faglig kompetansemiljø. Samarbeidsmodellen gir både mulighet til å fremstå på vegne av en samlet næring og i særskilte sammenhenger på vegne av deler av næringen. I Sparebankforeningens tilfelle gjelder dette saker som er sparebankspesifikke.

Målsettingen med samarbeidet er å effektivisere og øke finansnæringens samlede påvirkningskraft og legitimitet i næringspolitikken, med Finans Norge som en samlende og slagkraftig organisasjon for næringspolitikk, næringssamarbeid og arbeidsliv for hele finansnæringen.

Samtidig skal Sparebankforeningen ha tilstrekkelig uavhengighet og rom for synlighet i næringspolitiske saker som særlig berører sparebanknæringen. Viktige sparebankpolitiske spørsmål er blant annet sparebankenes verdigrunnlag, gaveinstituttet, egenkapitalbeviset og strukturregelverket for sparebanker.

Sparebankforeningen verdsetter samarbeidet, og anerkjenner betydningen det har for finansnæringens felles beste, særlig i det næringspolitiske arbeidet. Samtidig fremhever vi betydningen av at det bevares et komplementært handlingsrom for Sparebankforeningen i sparebankspesifikke spørsmål, i tråd med eksisterende avtaleverk. Dette er avgjørende for at foreningen skal kunne være en relevant aktør med nødvendig innflytelse i politiske prosesser, og sammen med Finans Norge sikre legitimitet i medlemsmasse og samfunn.