Parliament oslo. Foto: Adobe Stock/journey2008
I statsbudsjettet for 2025 er det flere saker som kan ha betydning for finans- og sparebanknæringen. Her er et utdrag av Finans Norges kommentarer.
Med virkning fra 2017 ble det innført en særskilt skatt på finansnæringen. Den gangen ble det sagt at det skulle hentes inn 3,5 milliarder kroner ekstra i skatt fra finansnæringen for å kompensere for at kundene i finansnæringen ikke betaler moms. Skatten har siden 2020 ligget langt over dette nivået. For 2025 regner regjeringen med at den bringer inn 5,1 milliarder kroner.
Finansskatten består av en forhøyet arbeidsgiveravgift på 5 prosentpoeng og 3 prosentpoeng høyere overskuddsskatt for finansselskaper. Finansselskaper har også måttet betale den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften som regjeringen har varslet skal fjernes fra 1. januar 2025.
Regjeringen vil styrke politiet og Økokrim med 90 millioner kroner for bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Bakgrunnen er utviklingen i organisert kriminalitet og manglende kompetanse og kapasitet i politiet til å etterforske og straffeforfølge sakene. Regjeringen vil også etablere en egen enhet under Finanstilsynet på Hamar som skal bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet.
Regjeringen foreslår å øke Finanstilsynets driftsbudsjett med 7,9 prosent, og nærmer seg nå 600 mill. kroner. Til sammenligning øker Finansdepartementets driftsbudsjett med kun 1,6 prosent, noe som i realiteten innebærer et kutt når justert for inflasjon og økte lønnskostnader, samtidig som departementet redegjør for et betydelig økt arbeid med hensyn til blant annet regelverksutvikling på finansmarkedsområdet.
Regjeringen foreslår å bevilge nær 9 mill. kroner til etablering av ny finanstilsynsklagenemd, med et sekretariat på om lag 5 årsverk.
Regjeringen foreslår å innføre exit-skatten, men med en økning av beløpsgrensen fra det opprinnelig foreslåtte 500 000 kr til 3 mill kroner. Beløpet gjøres samtidig til et bunnfradrag. Aksjesparekonto og kapitalforsikring vil også omfattes av reglene. Det foreslås også endringer i beregning av skatten – det skal kun beregnes skatt av verdiendringer som oppstår i tiden skatteyter har vært bosatt i Norge, altså at det ikke lenger skal beregnes skatt på latente gevinster som er opparbeidet før innflytting til Norge, og at verdifall etter utflytting ikke reduserer exit-skatten. Flytter skatteyter tilbake innen 12 år med aksjene i behold, bortfaller eller tilbakebetales skatten. (Nærmere omtale i Prop 1. LS Skatter og avgifter del 5).
Regjeringen følger opp tidligere brev til Norges Bank om at det fra og med 2025 ikke skal korrigeres gjennom økt opplåning ved overføring av renter og utbytte fra Norges Bank til staten. Videre foreslås det at midler som over tid er bygget seg opp på statens konto i Norges Bank, som følge av at det faktisk, oljekorrigerte underskuddet har blitt mindre enn anslått i budsjettene, overføres til SPU. Det legges opp til å innføre en ny, årlig korreksjonsmekanisme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Tiltakene vil bidra til å øke strukturell likviditet i pengemarkedet.
Regjeringen foreslår å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 850 000 kroner. Ordningen har hatt uheldige effekter på ansettelser av høykompetent arbeidskraft til det teknologiske og grønne skiftet, og ønskes velkommen av Finans Norge.
Regjeringen foreslår at Husbanken får en låneramme på 29 mrd kr.. Dette innebærer i praksis et kutt etter at lånerammen ble økt frå 29 mrd til 32 mrd i åerts reviderte nasjonalbudsjett. 18 mrd skal gå til startlån, under føresetnad av at det er tilstrekkelig tilfredsstillende søknader. Regjeringen setter også av 1 mrd til et forsøk der kommunen kan gi startlån til førstegangskjøpere som er betre økonomisk stilt enn de som får startlån i dag.
Regjeringen foreslår 2,6 millioner kroner i neste års budsjett til fullmaktsregister. Finans Norge har lenge etterspurt et slikt register.
Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 400 mill. kr. til Altinn, blant annet til digitale fellesløsninger og til å styrke sikkerhetsmiljøet knyttet til fellesløsningene i Digitaliseringsdirektoratet. I tillegg foreslås det 40 mill. til en nasjonal infrastruktur for KI og trening av norske og samiske språkmodeller.