Sparebankutvalget, som ble nedsatt av Finansdepartementet i august 2024, publiserte i dag sin rapport.
– Vi er overrasket over at utvalget konkluderer med at det bør gjøres endringer i det norske regelverket, samtidig som de er enig med oss i at EBAs tolkning av det relevante regelverket fremstår uklar, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Utvalget har hatt et omfattende mandat som angår reguleringen av banker og sparebankstiftelser i Norge. Mest oppmerksomhet har det vært rundt utredningen av hvorvidt egenkapitalbeviset i dagens form er i tråd med bestemmelsene i kapitalkravsforordningen (CRR), noe som har blitt trukket i tvil av European Banking Authority (EBA) i et brev til norske myndigheter.
I sin rapport anbefaler Sparebankutvalget å videreføre egenkapitalbeviset, men med visse endringer i kapitalstrukturen gjennom en endring til en såkalt «eierandelsmodell». Utvalget mener at grunnfondskapitalen ikke lenger kan ha en annen prioritet enn eierandelskapitalen basert på deres tolkning av formålet med aktuelle bestemmelser i CRR.
Kapitalkravsforordningen (CRR) må i utgangspunktet tolkes etter sin ordlyd, og vi merker oss at utvalget fremhever at basert på en ordlydsfortolkning kan det «argumenteres for at alle egenkapitalpostene i norske sparebanker hver for seg oppfyller kravene i CRR».
– Egenkapitalbeviset har fungert godt og det er godt etablert i kapitalmarkedet. Vi vil bruke tid på å gjennomgå utvalgets vurderinger, men per nå ser vi ingen tungtveiende grunner til å endre vår konklusjon om at egenkapitalbevisreglene tilfredsstiller kravene i CRR, sier Johansen.
Politisk ansvar
Finans Norge og Sparebankforeningen har også tidligere påpekt at EBAs begrunnelse er uklar og for dårlig begrunnet. Nå påligger det et ansvar hos Finansdepartementet å gå i dialog med EBA for å få klarhet i hva de mener.
– Det er et politisk ansvar å sørge for den samfunnsutviklingen man ønsker. Dersom man ønsker lokalt forankrede norske sparebanker forventer vi at Finansdepartementet oppretter en dialog med EBA for å sikre en slik forankring også fremover, sier Therese Riiser, administrerende direktør i Sparebankforeningen.
Utvalget foreslår blant annet foreslår de å heve prioriteringen til eierkapitalen i tapsrekkefølgen uten å endre på innflytelsen til eierne. De foreslår også å avvikle muligheten for å dele ut kundeutbytte, foreslår regler for enklere omstilling til aksjesparebank og forenklet tilsyn med bankene.
– Umiddelbart fremstår dette som de ruller ut en rød løper for storstilt omstilling til aksjesparebanker. Med det risikerer vi at den lokale forankringen i sparebanknæringen svekkes over tid, sier Riiser.
Andre anbefalinger
Sparebankutvalget har i tillegg kommet med flere andre anbefalinger til Finansdepartementet om endringer som bør innføres i reguleringen av norsk banksektor. Blant annet anbefaler utvalget å innføre regelendringer som avvikler muligheten til kundeutbytte, ettersom de mener det går på bekostning av avsetninger til allmennyttige formål, som er en sentral del av sparebankmodellen.
Utvalget kommer også med flere anbefalinger som gjelder sparebankstiftelsene. Blant annet anbefaler de å innføre krav om egnethet for både daglig leder og styre, et minimumsantall for antall medlemmer i generalforsamlingen og utvidede fullmakter fra styret til daglig leder for vedtak i gavesøknader som åpenbart er innenfor eller utenfor sparebankstiftelsens vedtekter. Utvalget påpeker også behovet for en utredning av grensegangen mot næringsliv i rammene for allmennytte-begrepet.
– Vi er glade for at Sparebankutvalget har gjort en grundig jobb med å gjennomgå regelverket og rammene for Sparebankstiftelsene. Det er et område som har fått lite oppmerksomhet siden de ble inkludert i finansforetaksloven og det har ført til gråsoner på flere områder som våre medlemmer må forholde seg til. Vi er spesielt glade for at de anbefaler en utredning av grensegangen mellom næring og allmennytte, sier Riiser.
Rapporten er omfattende og anbefalingene kan, dersom Finansdepartementet velger å innføre dem i lovverket, få store ringvirkninger for norsk banksektor og et allerede komplekst regelverk.
– I tiden som kommer vil vi sette oss godt inn i alle aspekter av rapporten og utrede potensielle ringvirkninger av de ulike anbefalingene. Først når vi har det fulle bildet av det som er anbefalt vil vi gi våre synspunkter til rapportens innhold i detalj, sier Johansen.
Kontaktpersoner:
Therese Riiser, adm.dir. Sparebankforeningen
Mob.: 94 05 08 86, tr@sparebankforeningen.no
Erik Johansen, direktør Bank og kapitalmarked
Mob.: 92 28 26 16, erik.johansen@finansnorge.no
Magnus Eidem, kommunikasjonssjef Sparebankforeningen
Mob.: 900 23 280, me@sparebankforeningen.no
