Nye kapitalkrav for norske banker

Finansdepartementet sendte fredag 6. desember ut nye kapitalkravsregler som skal innføres i Norge i tråd med EUs kapitalkravsregelverk, ofte kalt CRR3.

De vesentligste endringene handler om kapitalkrav ved utlån. Det gjøres endringer for både standardmetode-banker og de større, såkalte IRB-bankene. Standardmetodebankene bruker sjablong-bestemmelser for kapitalkrav, mens IRB-bankene har interne modeller for kapitalkrav godkjent av Finanstilsynet. Ni av de største bankene i Norge er IRB-banker.

Finansdepartementet skriver i sin pressemelding at bankene med endringene får likere konkurransevilkår. Dette har vært et viktig poeng for Sparebankforeningen. Med disse endringene vil det bli likere kapitalkrav for lik risiko mellom standard- og IRB-banker.

– Like konkurransevilkår er en forutsetning for at vi også i fremtiden skal ha en mangfoldig norsk banksektor, med små og store banker i hele landet. Det betyr noe for deg og meg, ikke minst for alle som ønsker å skape arbeidsplasser og på andre måter gjøre en innsats for vekst, utvikling og gode hverdager i både by og land, sier Therese Riiser, administrerende direktør i Sparebankforeningen.

Samtidig som de fleste bankene i Norge får lavere kapitalkrav, vil de bankene med mest utlån få økte kapitalkrav. I dag står IRB-bankene bak to tredeler av utlånene i Norge.

– Det er uheldig at departementet, stikk i strid med anbefalingene fra både Norges Bank og bankene, øker gulvet for risikovektene på boliglån for IRB-bankene. Disse bankene står for omtrent to av tre boliglån i Norge, derfor kan konsekvensen bli dyrere boliglån. Det er overraskende at departementet lander på en slik beslutning, særlig fordi den mangler faglig begrunnelse, sier Riiser.

CRR3-regelverket innføres i EU 1. januar 2025. Finansdepartementet jobber mot samtidig innføring i Norge. De nye gulvene for risikovekter innføres 30. juni 2025.

Her er mer om de nye kapitalkravene:

For standardbanker:

• For boliglån innenfor 55% belåningsgrad av boligens verdi senkes risikovekten fra 35% til 20%.
  For den delen av lånet som er over 55% vil risikovekten være 75 prosent for privatpersoner og 100% for næringsdrivende.
• For fritidseiendommer vil bankene kunne bruke en risikovekt på 20% inntil 40 prosent av lånet, ned fra 55%.
  For den delen av lånet som er over 40% blir risikovekten 75% for privatpersoner og 100% for næringsdrivende.
• Lån til næringseiendommer med belåningsgrad under 60 prosent får en risikovekt på 70 prosent.
  Belåningsgrad mellom 60 og 80 prosent får en risikovekt på 90 prosent.
  Belåningsgrad over 80 prosent får en risikovekt på 110 prosent.
  I denne kategorien vil det kunne gis en rabatt på risikovekten dersom låntaker er en liten eller mellomstor bedrift.
• Finansdepartementet mener de nye reglene vil senke kapitalkravene til standardbankene.

For IRB-banker:

• De nye kapitalkravsreglene sier at IRB-bankenes utlånsporteføljer ikke kan ha et kapitalkrav mindre enn 72,5 prosent av hva de ville hatt om de var standardbank.
  Denne endringen skal innføres gradvis frem mot 2030. Minstekapitalkravet fra 2025 er satt til 50% av standardbank-nivået.
• Gulvet for risikovekt på boliglån blir hevet fra 20% til 25%.
• Finansdepartementet mener de nye reglene totalt vil heve kapitalkravene til IRB-bankene noe.

Les også Finans Norges nyhetssak om de nye reglene.