Foto: Sebastian Warneke / Adobe Stock
De fleste av oss kjenner godt til en eller flere sparebanker. Samtidig finnes det også noe som heter sparebankstiftelser. Hva er egentlig formålet til en sparebankstiftelse, og hva skiller denne typen stiftelser fra andre stiftelser?
De norske sparebankene har en sterk posisjon i Norge med en samlet markedsandel på omtrent 1/3 av det samlede utlånsmarkedet. Over tid har sparebanksektoren styrket seg med hensyn til utvikling og vekst, og for mange privatkunder og bedrifter er sparebankene et selvsagt førstevalg med hensyn til behovet for trygg sparing og tilgang til finansiering.
De siste årene har en rekke sparebanker omdannet og fusjonert sin virksomhet. Dette har ledet til færre enkeltsparebanker, men en sterkere sparebanksektor som helhet.
Eierløs kapital
Sparebankene kjennetegnes av at deler av kapitalen i banken, består av såkalt eierløs kapital. Dette er kapital som ble tilført banken da den ble etablert, og som ikke har noen direkte eiere eller aksjonærer som kan gjøre hevd på den. Når sparebankene gjennomfører omdanninger, sammenslåinger eller endringer i egen kapitalstruktur, legges ofte den eierløse kapitalen i en egen sparebankstiftelse. Samtidig videreføres bankvirksomheten i en ny sparebank.
De fleste sparebankstiftelser har blitt etablert etter 2009. Dette skyldes en lovendring i 2009 som gjorde det enklere for sparebankene å velge ulike modeller for omdanninger.
Langsiktig og stabil eier i sparebanken stiftelsen er knyttet til
Som allerede beskrevet, så overtar sparebankstiftelsene som regel den eierløse i kapitalen til sparebankene ved omdanninger og fusjoner. Dette gjør at sparebankstiftelsene har et viktig oppdrag med å være en langsiktig og stabil eier i sparebanken de er knyttet til. I henhold til finansforetakslovens paragraf 12-25 skal stiftelsen også videreføre sparebanktradisjonene som del av sin virksomhet.
Hva følger av sparebanktradisjonene?
Sparebankene har gjennom snart 200 år bidratt til:
Det følger av Finansforetakslovens bestemmelser at stiftelsene skal videreføre denne tradisjonen, både gjennom stiftelsen utøver sitt eierskap i sparebanken på, og gjennom egen virksomhet knyttet til utdelinger til allmennyttige formål.
En av Norges største private bidragsytere til idrett, kultur og frivillighet
Sparebankstiftelsene mottar på jevnlig basis utbytte fra eierandelen i sparebankene de eier.
I tillegg opptjener stiftelsene også inntekter fra kapitalen som stiftelsen for øvrig har til forvaltning. Store deler av disse inntektene, som danner grunnlaget for sparebankstiftelsenes overskudd, deles hvert år ut til ulike allmennyttige formål. I sum var sparebankstiftelsenes samlede bidrag til allmennyttige formål på til sammen 1,3 milliarder kroner i 2020.
Summen av sparebankenes og sparebankstiftelsenes årlige bidrag til allmennytteområdet (2,3 milliarder kroner i fjor) gjør sparebanksektoren til en av Norges største private bidragsytere til idrett, kultur og frivillighet.
Sparebankstiftelsene versus andre stiftelser
Sparebankstiftelsene har mange likhetstrekk med andre stiftelser. Sparebankstiftelsene har ingen eksterne eiere som slik tilfelle er for tradisjonelle selskaper. Det er på mange måter formålet som «eier» stiftelsen, ved at stiftelsens oppgave består av å oppfylle disse.
Samtidig skiller sparebankstiftelsene seg fra andre stiftelser på enkelte områder. Jevnt over forvalter sparebankstiftelsene betydelig større verdier sammenlignet med mange andre stiftelser, ettersom de er eiere av sparebanken de er knyttet til. I tillegg er sparebankstiftelsene også å betrakte som finansstiftelser i henhold til den juridiske definisjonen for denne typen stiftelser.
Tall og fakta om sparebankstiftelser
Sparebankforeningens bransjeanalyse for sparebankstiftelsene er en årlig oppsummering av tall og fakta om sparebankstiftelser. Tallene er sist oppdatert for regnskapsåret 2020.
